-o-o-o-o-o-O-o-o-o-o-o-



Introduktnes

           I posede elu exmitnes deutschli de el bibel de Jean Pirro ex 1868 intituled "Versuch einer universalischen Sprache".

           I habe vided in internets keu el exmitnes franceli esed ed publiked veritlit. I kene non elu versnes franceli de el bibel.

           El versnes deutschli konsisten ex du volum in un bibel unli:

 -  un volum in deutschli (kon 124 sit) de li gramatik, de uni text exempelli kon traduktsion, e de verb-bibel deutschli - glot universal,

 -  un volum (kon 260 sit), ke es un verb-bibel in 6 glot (glot universal, franceli, deutschli, anglais englandli, iitalili e espanali) e uni text in glot universal sin traduktsion.

           Dit volum duli es konjektured esen li self in tot li glot.

           El universal glot de Jean Pirro publiked in 1868 es el oldest glot tot dokumented de el nuov temp (post el Glot musikal universal de François Sudre). El Universal glot de Jean Pirro es older ke volapük, ke esperanto, e so ferner.

           Protant el universal glot de Jean Pirro habed jam uniu qualitat ke li glot sekutant kon volapük, esperanto, occidental, interlingua, e so ferner, upergradrai non:

El Universal glot e seni subceder

           El Volapük esed molt trop konplikated.

           Ed el Esperanto esed molt konplikated, sat non natural e, in sen form ex 1897 trop adplikated ad el glot franceli. Dit es non ankor el fal ditdai. Ma el pris pro dit es ke dit glot habe jam unu quantitad excedli de duplik ke konriken non el glot!

           El Occidental esed, 50 jar mer tard, molt prox de el Universal glot. Occidental es mer latin. El sverpunkt de el Occidental es self latin.

           El Interlingua es ankor mer latin ke el Occidental. Dit es adceptaptli pro li popel latin ma protant sat anjust pro li popel non-latin.

Uni qualitat distinktant el Universal glot

           Jean Pirro strukten senu glot kon un grand numer de uni fakultat de el glot deutschli e englandli:

 -  molt verb,

 -  mer element gramatikal.

            Ma un numer konsideratli de uni element es ex uni glot latin. El exquernes de li verb es tal ke dit glot esrais ideal pro el Europ vestli totlit den el vork pro lernen es parted inter toti europer.

            El Universal glot de Jean Pirro habe el sinpliknes gramatikal de el Glot musikal universal de F. Sudre. On vide keu Jean Pirro kened elu Glot musikal universal ke esed older.

El Universal glot

            El grundnes de el Universal glot es el verb. Kon divert element gramatikal, on forme kon li radik mult form ke modli el sens ex el verb. Dit es li artikel, li numer e li verb ke exprese el quantitad (el/li, un/i, dit/i, alter/i, jed, nul/i, self/i, tal/i, tot/i, men/i, ten/i, sen/i, nor/i, vor/i, lor/i, sol/i, divert, mult, sat, e so ferner), ke es sol manir pro expresen keu dit es mer ke un. El termnes "i" indikate mer (kom kon "i", il es potli de usen de el termnes "u" in el finit de el verb, potlit post el "i" de el mernes, pro expresen el "inkulpativ").

            Di, un exempel sekute kon un verb: "form".

 -  el form,

 -  li form,

 -  un form,

 -  uni form,

 -  divert form,

 -  mult form,

 -  tri form,

            El verb indikate in diti exempel keu on parle de el objekt "form": el verb es used substantivlit, den il es non konjugated ma es pregraded kon un artikel o un verb ke exprese li quantitad

            Kon divert termnes, on konjugate elu verb:

 -  form-en (anfinitiv),

 -  form-ant (particip preesant),

 -  form-ed (particip pased),

 -  i, tu, il, on, nos, vos, ili form-e (preesant),

 -  i, tu, il, on, nos, vos, ili form-ed (pased),

 -  i, tu, il, on, nos, vos, ili form-rai (futur),

 -  i, tu, il, on, nos, vos, ili form-rais (konditsional).

            Kon li form konjugated ex el verb "haben" e "esen", talit ke kon li verb "non" e "se", on pote strukten liu temp konposed, liu form reflektiv e liu form pro el subferant mod ex jed verb:

            El Universal glot separe liu adplikatnes de el verb molt korrektlit kon el helf de postsilb.

            El postsilb "-nes" o "-sion" fekte liu form substantivlit ex tot verb. Per exempel "formen" vente "formnes" pro indikaten, in dit fal, elu aktsion de "formen" (-sion kom in "aktsion" e -nes kom in "aktnes" es egal: el user habe elu exquernes). In manir konparli, li form in "-ion" o "-tat o "-ur pote esen used instat "-nes" e so fern... Per exempel: "un" livere unu"ion" o unu"nes", "administraten" donate "administratsion" o "administratnes" e so fern.

            El sol preesantnes de el artikel sate pro monstraten ke tot verb es in el form substantivli, per exempel: el vorken, el ben, el eten.

            El postsilb "-in" fekte liu form maninli ex tot verb. Per exempel "man" vente "manin" .

            El postsilb "-iet" fekte liu form minderli ex tot verb. Per exempel "bov" vente "boviet" pro indikaten el kind ex el best .

            El postsilb "-er" indikate elu person ke fekte elu aktsion ex tot verb. Per exempel "denk" vente "el denker" pro indikaten elu person ke denke .

            El postsilb "-tol" indikate elu objekt pro fekten elu aktsion ex tot verb. Per exempel "rasen" vente "el rastol" pro indikaten elu tol kon ke on rase .


-o-o-o-o-o-O-o-o-o-o-o-

525 = solresol = ..... .. .....

-o-o-o-o-o-O-o-o-o-o-o-

la s¯olresol red¯odo lala fasol la m¯isol !

La primera LAI imparcial - Die erste gerechte Welthilfssprache - The first equitable IAL - La première LAI équitable - A primeira LAI equitativa !


page name: main.html -- Universal Glot Index.
last change 27Dec6 @ http://www.uniovi.es/solresol .
first publication 26Mai6 @ http://www.uniovi.es/solresol .
contact :
solresol@gmx.net

URL: http://www.uniovi.es/solresol/      
Author: François Comparot - 26Mai6